Øvsttun gravplass ble anlagt i 1921, og er utvidet i flere omganger.
Denne gangen omfattet utvidelsen området langs veien Dynevoll mellom Osveien og Storelva. Øvsttun gravplass var utsatt for oversvømmelse ved de store flommene høsten 2005. En sentral grunn til oversvømmelsen var oppstuving under en bro over elva. Prosjektet omfattet derfor å heve broen, med tilsvarende heving av terrenget. Traseen for Dynevoll ble lagt om, og et verkstedbygg måtte rives.
En hardt tiltrengt oppgradering av området på østsiden av elven hørte også med i prosjektet, siden det representerer inngangen til gravplassen.
Gravfeltene er bygd opp med standard materialer; drenslag av pukk under en blanding av knuste masser og naturmaterialer som drenerer godt, med matjord øverst. Uttak for tinestrøm og lyspullerter er av type Moai, inspirert av steinstøtter på Påskeøya. Prinsippet for belysning er at lyskildene skal antyde veiens linjer, uten at de skal fungere som veilys. Dynevoll er en tversforbindelse med en del gangtrafikk mellom Øvsttun og Slåtthaug også etter mørkets frembrudd, derfor er det relativt tett mellom lyspunktene.
Vegetasjon er lagt til smale, rettlinjete plantefelt med buskplanting, dimensjonert slik at det ikke skal bli konflikter mellom buskvekst og gravminner. Frittstående enkelttrær er også plassert ved veier og som skille mellom gravfelter.