Gravplassen ligger isolert fra, men i nærheten av Hosanger kyrkje, og ble anlagt for å komplettere kirkegården rundt denne. Den er bygget over samme lest som Eidsvikje, omkranset av natursteinmur med varierende vis på innsiden, med de samme velkjente dreneringsproblemene.
Løsningen innebar avgraving av eks. masse ned til en god halvmeter over kistelokk, påfylling med drenerende gravemasser og sammenblanding av disse to, slik at ferdig terrengnivå fluktet med murtopp. Drensvannet ble ledet ut gjennom ledning under steinmuren. Tilførsel av vann til vannpost og strøm til kontakt for gravtiner ble likeledes ført inn gjennom grøft under muren.
For å lage en universelt utformet tilkomst til det hevede terrenget, ble det anlagt en rampe innover på gravplassen. Et designgrep var å skape kontrast mellom nye og gamle materialer. Som en motvekt mot opprinnelige ‘rufsete’ natursteinmurer med varierende tykkelse og høyde, brukte vi presise betongkonstruksjoner i trapper og forstøtningsmurer, og firkantede stolper i syrefast stål med stålwire og liggende rør i syrefast stål som gjerde. En ny vannpost i samme materiale bygger også opp om kontrastene.
Prosesjonsveien er asfaltert. Åpningen i den gamle gravplassmuren er for smal til å komme gjennom med bil, men det var aldri aktuelt å rive portsøylene. Gravmønsteret er omregulert etter gravferdslovens bestemmelser for å tillate et effektivt vedlikehold av gravplassen. Osterøys små gravplasser er meget nøkterne hva gjelder vegetasjonsbruk, så også her; ingen busker, kun noen enkeltstående trær.